HVA ER EGENTLIG EN BETENNELSE?
En betennelse er en akutt reaksjon i sene og muskel som resultat av overbelastning eller friksjon, gjerne definert som senebetennelse, da det er denne typen betennelse som vedvarer og kan skape langvarige smerter og problemer. Mange sammenlikner en senebetennelse feilaktig med en infeksjon. Dette kan forklares med at ordet inflammasjon ofte benyttes i forbindelse med en betennelse. En inflammasjon er en fysiologisk reaksjon på en overbelastning, og helt naturlig. Når en struktur som f. eks. en sene blir overbelastet så er det kroppens naturlige forsvarsmekanisme å sette igang en inflammasjonsprosess. De første ukene så kan området bli hovent, varmt og smertefullt. Denne prosessen er en reperasjonsfase og kroppen er avhengig av denne prosessen for å reparere skaden.
AKUTT ELLER KRONISK? 3 FASER
1) Akuttfasen:
En akutt senebetennelse er den fasen hvor de første smertene dukker opp. Smertene provseres av belastning og er oftest begrenset i lokalisasjon til et mindre område. Området er gjerne irritert og hovent. Det er ofte smertefullt å trykke på muskel og sene og for mange er det også smerter på natten når armen er i ro.
På ultralyd så kan man se at det er mer væske i vevet, og kollagenfibrene ser noe uryddige ut.
2) Failed healing:
I denne fasen skjer det ytterligere endringer i vevet som antyder omfanget av skaden. I en del tilfeller kan man på ultralyd nå se innvekst av blodkar i senevevet, som ellers ikke finnes der i friskt senevev. Større endringer på organiseringen til kollagenfibrene er tydelig, og man kan ofte se områder av senen hvor kollagenfibrene nesten er borte. Denne senen er mye svakere enn en frisk sene, og om denne ikke behandles vil man sannsynligvis oppleve tilbakefall av smertene ved gjenopptaking av aktivitet.
Man når denne "failed healing"-fasen når kroppen i et forsøk på å reparere en akutt skade, mislykkes og ytterligere seneskade forverrer situasjonen. Imunsystemet gir opp reperasjonsfasen. Nyere forskning antyder at medikamentbruk i akuttfasen kan være en årsak til at mange seneskader går fra akutt fasen og over i denne fasen. Medikamentene stopper effektiv reperasjonen av vevet, samtidig som en smertedempet sene er mer utsatt for videre overbelastning.
3) Kronisk fase:
I denne fasen er skadene på vevet mest tydelig på ultralyd. Skadet kollagenvev er ofte erstattet av områder med kalsiumdepoter. Små avrivinger i senen er ikke sjeldent, da en kronisk seneskade gjør senen svært utsatt for ytterligere strukturell skade. I den kroniske fasen er faren for en total avrivning av senen størst.
HVORFOR GJØR BETENNELSER VONDT?
På samme måte som når man brekker et ben, ønsker kroppen å beskytte den kroppsdelen som er skadet. Det samme gjelder ved en betennelse. Hjernen mottar smertestimuli fra det skadede området slik at vi holder det nok i ro til at reperasjonsprosessene får gå sin gang. Smertestimuli kommer fordi betennelsesceller i det skadede området gjør vevet sensitivt for belastning. Dette er ikke celler som kommer inn i vevet som en bakteriell infeksjon, men senevevets egne celler som frigjør kjemikaler som irriterer nervetrådene til å sende impulser om smerte til sentralnervesystemet.
Ved en langvarig smerte fra en skadet sene lagrer hjernen informasjon slik at stadig mindre belastning skal til før dette oppleves som smertefullt.
BØR MAN INNTA MEDISINER?
På dette området spriker såvel kunnskapene som forskningsresultatene (vel, de to går ofte hånd i hånd..). Likevel er det stadig mer forskning som tyder på at man ikke bør ta medisiner verken i den akutte eller kroniske fasen av en betennelse. I den akutte fasen så fungerer NSAID (Non-Steroidal Anti Inflammatory Drug) som f.eks. Voltaren, Brexidol, Naproxen og Ibux bra på smertene siden dette er medikamenter som demper aktiviteten i de cellene som stimulerer til smerte. Men inflammasjonen bør kun dempes om smertene er så intense at det blir vanskelig å sove eller bevege seg. Nyere forskning antyder at det ikke er en imflammasjon slik man tidligere har trodd, men en kjemisk reaksjon og frigjøring av signalstoffer fra vevet som aktiviserer nervefibrene til å sende impulser til hjernen. Denne prosessen er en naturlig fysiologisk respons på en overbelasting, og kroppen har best nytte av at denne fasen får brenne ut av seg selv. Da unngår man at reperasjonsfasen stopper opp og skaden opprettholdes.
Om smerten er for ille så kan man like godt ta vanlige smertestillende som Paracet eller liknende, for å dempe den mest intense smerten. Men vær forsiktig slik at du ikke overbelaster senen når den er smertedempet. Behandling med laser kan også ha en god smertelindrende effekt, samtidig som behandlingen kan akselerere reperasjonsprosessen betydelig.
Hva med kortison?
Man vet faktisk ikke helt hvordan Kortison påvirker senevevet ved en betennelse. Jepp, helt sant! Til tross for at det har blitt hyppig (mis)brukt gjennom årtier, og fremdeles er den foretrukne remedie blant svært mange leger. Men, forskning viser også at noen kroniske seneskader kan ha nytte av behandling med Kortison. Det man vet er at Kortison kan virke smertelindrende (bl.a. fordi Kortisoninjeksjoner inneholder Xylocain, et smertelindrende stoff). I tillegg demper kortison effektiv immunforsvaret, og en del av den smertelindrende effekten må nok tilskrives akkurat dette punktet. Immunforsvarets aktivitet ved en skade er smertegivende, og en demping av denne prosessen vil dermed gi smertelindring. I tillegg er Kortison et katabolt steroid, dvs muskelnedbrytende. Langvarig bruk vil derfor kunne virke helende innledningsvis, men ettersom selve muskelen gradvis brytes ned eller svekkes, vil kroppen egen evne sin selvreparasjon forverres, og man vil kunne befinne seg i en tilstand som er verre en utgangspunktet før Kortisonbehandlingen startet.
Vi har idag har gode(?) alternative behandlingsmetoder med bl.a. trykkbølger, eksentrisk trening og laser på akutte og kroniske senebetennelser. Derfor anbefales ofte ikke behandling med Kortison før andre metoder først er forsøkt. På samme måte som man bør unngå medikamenter i akuttfasen, så bør man unngå Kortison i denne fasen.
Kortison bør kun gis av kyndige leger med spesialkompetanse på dette. Kortisonbehandlingen er kun effektiv når den som setter injeksjonen treffer presist. Om man bommer av en eller annen årsak, er behandlingen i beste fall nyttesløs og man kan bli forledet til å tro at diagnosen er feil. Forskning sier at 50 % av alle kortisoninjeksjoner satt uten ultralydveiledning, bommer. Om legen som setter injeksjonen ikke har spesialkompetanse på området er sjansene enda større for at injeksjonen bommer på målet, og resultatet er enten en forverring av skaden eller ingen effekt av behandlingen.
Det finnes en del forskning som viser at en sene er mer utsatt for å ryke etter behandling med Kortison. Hva årsaken til dette er vet man ikke sikkert, men det er presentert flere hypoteser. Jeg kommer ikke til å gå inn på dette i denne artikkelen.
TRYKKBØLGEBEHANDLING - EN HYPE ELLER REVOLUSJON?
Innledningsvis vil jeg først påpeke at det benyttes 3 forskjellige former av denne type behandling: Høyenergisjokkbølger, lavenergisjokkbølger og radiale trykkbølger.
Sjokkbølgebehandling (extracorporeal shock wave therapy – ESWT) ble opprinnelig utviklet for behandling av nyre- og gallestein, men har i over 20 år også vært brukt ved kroniske muskel- og skjelettlidelser. Sjokkbølger er i tillegg brukt til behandling av pseudoartrose. Radial trykkbølgebehandling, også mer presist omtalt som radiale sjokkbølger (radial extracorporeal shock wave therapy – rESWT), er kommet på markedet i løpet av de siste 10 årene og lanseres som et rimeligere og enklere appliserbart alternativ til lavenergi sjokkbølge.
Høyenergi- og lavenergitrykkbølger (ESWT)
Det er tekniske forskjeller mellom de apparatene som avgir sjokkbølger og de som genererer radiale trykkbølger. Dette påvirker både behandlingspraksis og behandlingsresultat. Sjokkbølger er fokuserte bølger som genereres via vann og som kan penetrere dypt ned i vevet, der energien er konsentrert på et lite og definert fokus med en radius på ca. 5 mm. Fordi energien som avgis er fokusert, må behandlingsområdet identifiseres nøyaktig. Til dette benyttes ulike lokaliseringsmetoder som fluoroskopi, røntgen og ultralyd. Energimengden som avgis kan være opptil 1,5 mJ/mm2, avhengig av hvilken type generator som benyttes (elektrohydraulisk, elektromagnetisk eller piezoelektrisk) og hvilken diagnose pasienten har. Hvor dypt bølgene trenger ned i vevet avhenger av hvilken energistyrke og type generator som blir brukt – det kan være fra et par centimeter til opp mot 8 cm. Behandlingen er smertefull ved høyere intensitet, og høyenergi sjokkbølgebehandling appliseres derfor ofte med lokalanestesi eller smertestillende medikamenter.
Radiale trykkbølger (rESWT)
Radiale trykkbølger er, i motsetning til sjokkbølger, ikke-fokuserte. Energien dannes via et stempelprosjektil og overføres til vevet via en applikator med konveks (buet) overflate. Dette gjør at den sprer seg radialt/kjegleformet i vevet og raskt avtar i styrke. Radial trykkbølgebehandling brukes til å behandle et smertefullt område snarere enn et smertefullt punkt, og lokalisering av behandlingsområdet skjer ved klinisk undersøkelse og pasientens smerteangivelse. Behandlingsområdet ligger nær applikatoren, og det er primært overflatiske smertetilstander som behandles. Den maksimale energien ved radial trykkbølgebehandling er betydelig lavere enn den som brukes ved sjokkbølgebehandling (både Høytrykk- og Lavtrykk).
Disse trykkbølgene dannes altså ved hjelp av lufttrykk. Behandleren trykker derfor et trykkluftdrevet stempel mot huden over smerteområdet. Den gir små, kortvarige slag mot vevet. Slagene kommer svært raskt (opptil 15 per sekund) og føles som små hammerslag mot hud og vev lokalt.
Behandlingen kan gjøre vondt, men de fleste tåler denne smerten den korte tiden det varer, og det er ikke tilrådelig å benytte lokalbedøvelse, i motsetning til ved bruk av Høyenergitrykkbølger. Maksimalt kan hvert slag ha et trykk på 4 Bar og trenge inntil 35 mm inn i kroppsvev. I løpet av en behandlingsseanse er det vanlig at pasienten får rundt 2000 slike slag. Det er vanlig å beregne mellom 3 og 5 behandlinger med én ukes mellom hver seanse.
Fungerer behandlingen?
Den biologiske effekten av sjokkbølgebehandling og radial trykkbølgebehandling er usikker. Én hypotese er at sjokkbølger er i stand til å knuse kalkdanninger i kroppen. Andre hypoteser er at aktiveringen av nociseptorer blir blokkert og at dette har en hyperstimulerende, bedøvende effekt, at smerten forårsakes av hypovaskulære endringer og at man ved å øke neovaskuleringen minsker smerten og bedrer regenereringen av vev eller at det skapes en ekstracellulær og intracellulær påvirkning.
En norsk studie av forskning gjort på dette området kommer med tildels nedslående konklusjoner:
"Basert på studier av høy og middels kvalitet, viser resultatene at det er høy sannsynlighet for at radial trykkbølgebehandling (rESWT) har positiv effekt på alle utfallsmål ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag og at sjokkbølgebehandling (ESWT) ikke har effekt ved kronisk lateral epikondylitt. Videre, med moderat sannsynlighet, at radial trykkbølgebehandling har positiv effekt ved kronisk lateral epikondylitt og at høyenergi sjokkbølgebehandling har positiv effekt på funksjon ved kronisk kalkskulder.
Lavenergi sjokkbølgebehandling kommer ut som ineffektiv ved kronisk rotatormansjettsyndrom uten kalknedslag og har dårlig effekt på gangfunksjonen ved kronisk plantarfasciitt. Behandlingen har dårligere effekt enn kortisoninjeksjon på kort sikt og tilsvarende effekt som kortisoninjeksjon på lang sikt ved kronisk plantarfasciitt. Sjokkbølgebehandling og kirurgi har samme effekt ved kronisk lateral epikondylitt. At sjokkbølgebehandling er ineffektivt ved flere lidelser, er i tråd med resultatene i tidligere systematiske oversiktsartikler.
Radiale trykkbølger er et nyere, enklere og rimeligere behandlingsalternativ og det som nå vanligvis brukes ved muskel- og skjelettsmerter. Kun få studier av tilfredsstillende metodisk kvalitet er publisert. Det er støtte for å bruke radial trykkbølgebehandling ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag og ved kronisk lateral epikondylitt."
Det er altså bare pasienter med kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag man med rimelig sikkerhet kan si vil kunne ha nytte av å forsøke behandling med sjokkbølger eller radiale trykkbølger, iflg. denne undersøkelsen.
* Rotatormansjettsyndrom: Rotator Cuff Syndrome (RCS). Helt eller delvis avrivning av en eller fler av de 4 skuldermusklene.
* Lateral epikondylitt: Smerter på yttersiden av albuen. Mest sannsynlig skyldes tilstanden en kronisk overbelastning i strekkesene festet ved albuen som fører til mikrorupturer. Tilstanden kalles også tennisalbue.
* Plantarfascitt: Plantarfascitt er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Tilstanden gir smerter når du tråkker ned på hælen.
Forskerne presiserer også at variasjonen i kvalitet og sammenlignbare preferanser og variabler i forskningen (dårlig eller mangelfull forskningsdata) vanskeliggjør klare konklusjoner, men påpeker samtidig at svært mange av studiene gjennomført med positiv konklusjon er industrifinansiert forskning, hvor forskerens rolle og motiv ikke alltid synes å være objektiv. Dette kan forklare hvorfor mange behandlere opererer med svært høye suksessrater (opptil 80%). Likevel erkjenner legestanden at man ikke kjenner godt nok til virkningsmekanismene, og ytterligere forskning kreves.
Mvh
m-rad
* Storheim K, Gjersing L, Bølstad K et al. Sjokkbølge- og trykkbølgebehandling ved kroniske muskel- og skjelettsmerter. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 2360-4
* http://www.ismst.com/start.htm (hjemmesiden til The International Society for Muskoloskeletal Shockwave Therapy)
* Gerdesmeyer L, Wagenpfeil S, Haake M et al. Extracorporeal shock wave therapy for the treatment of chronic calcifying tendonitis of the rotator cuff: a randomized controlled trial. JAMA 2003; 290: 2573 – 80.
*Senter for medisinsk metodevurdering. Medisinsk metodevurdering. En innføring. Oslo: SINTEF Unimed, 2003
En betennelse er en akutt reaksjon i sene og muskel som resultat av overbelastning eller friksjon, gjerne definert som senebetennelse, da det er denne typen betennelse som vedvarer og kan skape langvarige smerter og problemer. Mange sammenlikner en senebetennelse feilaktig med en infeksjon. Dette kan forklares med at ordet inflammasjon ofte benyttes i forbindelse med en betennelse. En inflammasjon er en fysiologisk reaksjon på en overbelastning, og helt naturlig. Når en struktur som f. eks. en sene blir overbelastet så er det kroppens naturlige forsvarsmekanisme å sette igang en inflammasjonsprosess. De første ukene så kan området bli hovent, varmt og smertefullt. Denne prosessen er en reperasjonsfase og kroppen er avhengig av denne prosessen for å reparere skaden.
AKUTT ELLER KRONISK? 3 FASER
1) Akuttfasen:
En akutt senebetennelse er den fasen hvor de første smertene dukker opp. Smertene provseres av belastning og er oftest begrenset i lokalisasjon til et mindre område. Området er gjerne irritert og hovent. Det er ofte smertefullt å trykke på muskel og sene og for mange er det også smerter på natten når armen er i ro.
På ultralyd så kan man se at det er mer væske i vevet, og kollagenfibrene ser noe uryddige ut.
2) Failed healing:
I denne fasen skjer det ytterligere endringer i vevet som antyder omfanget av skaden. I en del tilfeller kan man på ultralyd nå se innvekst av blodkar i senevevet, som ellers ikke finnes der i friskt senevev. Større endringer på organiseringen til kollagenfibrene er tydelig, og man kan ofte se områder av senen hvor kollagenfibrene nesten er borte. Denne senen er mye svakere enn en frisk sene, og om denne ikke behandles vil man sannsynligvis oppleve tilbakefall av smertene ved gjenopptaking av aktivitet.
Man når denne "failed healing"-fasen når kroppen i et forsøk på å reparere en akutt skade, mislykkes og ytterligere seneskade forverrer situasjonen. Imunsystemet gir opp reperasjonsfasen. Nyere forskning antyder at medikamentbruk i akuttfasen kan være en årsak til at mange seneskader går fra akutt fasen og over i denne fasen. Medikamentene stopper effektiv reperasjonen av vevet, samtidig som en smertedempet sene er mer utsatt for videre overbelastning.
3) Kronisk fase:
I denne fasen er skadene på vevet mest tydelig på ultralyd. Skadet kollagenvev er ofte erstattet av områder med kalsiumdepoter. Små avrivinger i senen er ikke sjeldent, da en kronisk seneskade gjør senen svært utsatt for ytterligere strukturell skade. I den kroniske fasen er faren for en total avrivning av senen størst.
HVORFOR GJØR BETENNELSER VONDT?
På samme måte som når man brekker et ben, ønsker kroppen å beskytte den kroppsdelen som er skadet. Det samme gjelder ved en betennelse. Hjernen mottar smertestimuli fra det skadede området slik at vi holder det nok i ro til at reperasjonsprosessene får gå sin gang. Smertestimuli kommer fordi betennelsesceller i det skadede området gjør vevet sensitivt for belastning. Dette er ikke celler som kommer inn i vevet som en bakteriell infeksjon, men senevevets egne celler som frigjør kjemikaler som irriterer nervetrådene til å sende impulser om smerte til sentralnervesystemet.
Ved en langvarig smerte fra en skadet sene lagrer hjernen informasjon slik at stadig mindre belastning skal til før dette oppleves som smertefullt.
BØR MAN INNTA MEDISINER?
På dette området spriker såvel kunnskapene som forskningsresultatene (vel, de to går ofte hånd i hånd..). Likevel er det stadig mer forskning som tyder på at man ikke bør ta medisiner verken i den akutte eller kroniske fasen av en betennelse. I den akutte fasen så fungerer NSAID (Non-Steroidal Anti Inflammatory Drug) som f.eks. Voltaren, Brexidol, Naproxen og Ibux bra på smertene siden dette er medikamenter som demper aktiviteten i de cellene som stimulerer til smerte. Men inflammasjonen bør kun dempes om smertene er så intense at det blir vanskelig å sove eller bevege seg. Nyere forskning antyder at det ikke er en imflammasjon slik man tidligere har trodd, men en kjemisk reaksjon og frigjøring av signalstoffer fra vevet som aktiviserer nervefibrene til å sende impulser til hjernen. Denne prosessen er en naturlig fysiologisk respons på en overbelasting, og kroppen har best nytte av at denne fasen får brenne ut av seg selv. Da unngår man at reperasjonsfasen stopper opp og skaden opprettholdes.
Om smerten er for ille så kan man like godt ta vanlige smertestillende som Paracet eller liknende, for å dempe den mest intense smerten. Men vær forsiktig slik at du ikke overbelaster senen når den er smertedempet. Behandling med laser kan også ha en god smertelindrende effekt, samtidig som behandlingen kan akselerere reperasjonsprosessen betydelig.
Hva med kortison?
Man vet faktisk ikke helt hvordan Kortison påvirker senevevet ved en betennelse. Jepp, helt sant! Til tross for at det har blitt hyppig (mis)brukt gjennom årtier, og fremdeles er den foretrukne remedie blant svært mange leger. Men, forskning viser også at noen kroniske seneskader kan ha nytte av behandling med Kortison. Det man vet er at Kortison kan virke smertelindrende (bl.a. fordi Kortisoninjeksjoner inneholder Xylocain, et smertelindrende stoff). I tillegg demper kortison effektiv immunforsvaret, og en del av den smertelindrende effekten må nok tilskrives akkurat dette punktet. Immunforsvarets aktivitet ved en skade er smertegivende, og en demping av denne prosessen vil dermed gi smertelindring. I tillegg er Kortison et katabolt steroid, dvs muskelnedbrytende. Langvarig bruk vil derfor kunne virke helende innledningsvis, men ettersom selve muskelen gradvis brytes ned eller svekkes, vil kroppen egen evne sin selvreparasjon forverres, og man vil kunne befinne seg i en tilstand som er verre en utgangspunktet før Kortisonbehandlingen startet.
Vi har idag har gode(?) alternative behandlingsmetoder med bl.a. trykkbølger, eksentrisk trening og laser på akutte og kroniske senebetennelser. Derfor anbefales ofte ikke behandling med Kortison før andre metoder først er forsøkt. På samme måte som man bør unngå medikamenter i akuttfasen, så bør man unngå Kortison i denne fasen.
Kortison bør kun gis av kyndige leger med spesialkompetanse på dette. Kortisonbehandlingen er kun effektiv når den som setter injeksjonen treffer presist. Om man bommer av en eller annen årsak, er behandlingen i beste fall nyttesløs og man kan bli forledet til å tro at diagnosen er feil. Forskning sier at 50 % av alle kortisoninjeksjoner satt uten ultralydveiledning, bommer. Om legen som setter injeksjonen ikke har spesialkompetanse på området er sjansene enda større for at injeksjonen bommer på målet, og resultatet er enten en forverring av skaden eller ingen effekt av behandlingen.
Det finnes en del forskning som viser at en sene er mer utsatt for å ryke etter behandling med Kortison. Hva årsaken til dette er vet man ikke sikkert, men det er presentert flere hypoteser. Jeg kommer ikke til å gå inn på dette i denne artikkelen.
TRYKKBØLGEBEHANDLING - EN HYPE ELLER REVOLUSJON?
Innledningsvis vil jeg først påpeke at det benyttes 3 forskjellige former av denne type behandling: Høyenergisjokkbølger, lavenergisjokkbølger og radiale trykkbølger.
Sjokkbølgebehandling (extracorporeal shock wave therapy – ESWT) ble opprinnelig utviklet for behandling av nyre- og gallestein, men har i over 20 år også vært brukt ved kroniske muskel- og skjelettlidelser. Sjokkbølger er i tillegg brukt til behandling av pseudoartrose. Radial trykkbølgebehandling, også mer presist omtalt som radiale sjokkbølger (radial extracorporeal shock wave therapy – rESWT), er kommet på markedet i løpet av de siste 10 årene og lanseres som et rimeligere og enklere appliserbart alternativ til lavenergi sjokkbølge.
Høyenergi- og lavenergitrykkbølger (ESWT)
Det er tekniske forskjeller mellom de apparatene som avgir sjokkbølger og de som genererer radiale trykkbølger. Dette påvirker både behandlingspraksis og behandlingsresultat. Sjokkbølger er fokuserte bølger som genereres via vann og som kan penetrere dypt ned i vevet, der energien er konsentrert på et lite og definert fokus med en radius på ca. 5 mm. Fordi energien som avgis er fokusert, må behandlingsområdet identifiseres nøyaktig. Til dette benyttes ulike lokaliseringsmetoder som fluoroskopi, røntgen og ultralyd. Energimengden som avgis kan være opptil 1,5 mJ/mm2, avhengig av hvilken type generator som benyttes (elektrohydraulisk, elektromagnetisk eller piezoelektrisk) og hvilken diagnose pasienten har. Hvor dypt bølgene trenger ned i vevet avhenger av hvilken energistyrke og type generator som blir brukt – det kan være fra et par centimeter til opp mot 8 cm. Behandlingen er smertefull ved høyere intensitet, og høyenergi sjokkbølgebehandling appliseres derfor ofte med lokalanestesi eller smertestillende medikamenter.
Radiale trykkbølger (rESWT)
Radiale trykkbølger er, i motsetning til sjokkbølger, ikke-fokuserte. Energien dannes via et stempelprosjektil og overføres til vevet via en applikator med konveks (buet) overflate. Dette gjør at den sprer seg radialt/kjegleformet i vevet og raskt avtar i styrke. Radial trykkbølgebehandling brukes til å behandle et smertefullt område snarere enn et smertefullt punkt, og lokalisering av behandlingsområdet skjer ved klinisk undersøkelse og pasientens smerteangivelse. Behandlingsområdet ligger nær applikatoren, og det er primært overflatiske smertetilstander som behandles. Den maksimale energien ved radial trykkbølgebehandling er betydelig lavere enn den som brukes ved sjokkbølgebehandling (både Høytrykk- og Lavtrykk).
Disse trykkbølgene dannes altså ved hjelp av lufttrykk. Behandleren trykker derfor et trykkluftdrevet stempel mot huden over smerteområdet. Den gir små, kortvarige slag mot vevet. Slagene kommer svært raskt (opptil 15 per sekund) og føles som små hammerslag mot hud og vev lokalt.
Behandlingen kan gjøre vondt, men de fleste tåler denne smerten den korte tiden det varer, og det er ikke tilrådelig å benytte lokalbedøvelse, i motsetning til ved bruk av Høyenergitrykkbølger. Maksimalt kan hvert slag ha et trykk på 4 Bar og trenge inntil 35 mm inn i kroppsvev. I løpet av en behandlingsseanse er det vanlig at pasienten får rundt 2000 slike slag. Det er vanlig å beregne mellom 3 og 5 behandlinger med én ukes mellom hver seanse.
Fungerer behandlingen?
Den biologiske effekten av sjokkbølgebehandling og radial trykkbølgebehandling er usikker. Én hypotese er at sjokkbølger er i stand til å knuse kalkdanninger i kroppen. Andre hypoteser er at aktiveringen av nociseptorer blir blokkert og at dette har en hyperstimulerende, bedøvende effekt, at smerten forårsakes av hypovaskulære endringer og at man ved å øke neovaskuleringen minsker smerten og bedrer regenereringen av vev eller at det skapes en ekstracellulær og intracellulær påvirkning.
En norsk studie av forskning gjort på dette området kommer med tildels nedslående konklusjoner:
"Basert på studier av høy og middels kvalitet, viser resultatene at det er høy sannsynlighet for at radial trykkbølgebehandling (rESWT) har positiv effekt på alle utfallsmål ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag og at sjokkbølgebehandling (ESWT) ikke har effekt ved kronisk lateral epikondylitt. Videre, med moderat sannsynlighet, at radial trykkbølgebehandling har positiv effekt ved kronisk lateral epikondylitt og at høyenergi sjokkbølgebehandling har positiv effekt på funksjon ved kronisk kalkskulder.
Lavenergi sjokkbølgebehandling kommer ut som ineffektiv ved kronisk rotatormansjettsyndrom uten kalknedslag og har dårlig effekt på gangfunksjonen ved kronisk plantarfasciitt. Behandlingen har dårligere effekt enn kortisoninjeksjon på kort sikt og tilsvarende effekt som kortisoninjeksjon på lang sikt ved kronisk plantarfasciitt. Sjokkbølgebehandling og kirurgi har samme effekt ved kronisk lateral epikondylitt. At sjokkbølgebehandling er ineffektivt ved flere lidelser, er i tråd med resultatene i tidligere systematiske oversiktsartikler.
Radiale trykkbølger er et nyere, enklere og rimeligere behandlingsalternativ og det som nå vanligvis brukes ved muskel- og skjelettsmerter. Kun få studier av tilfredsstillende metodisk kvalitet er publisert. Det er støtte for å bruke radial trykkbølgebehandling ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag og ved kronisk lateral epikondylitt."
Det er altså bare pasienter med kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag man med rimelig sikkerhet kan si vil kunne ha nytte av å forsøke behandling med sjokkbølger eller radiale trykkbølger, iflg. denne undersøkelsen.
* Rotatormansjettsyndrom: Rotator Cuff Syndrome (RCS). Helt eller delvis avrivning av en eller fler av de 4 skuldermusklene.
* Lateral epikondylitt: Smerter på yttersiden av albuen. Mest sannsynlig skyldes tilstanden en kronisk overbelastning i strekkesene festet ved albuen som fører til mikrorupturer. Tilstanden kalles også tennisalbue.
* Plantarfascitt: Plantarfascitt er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Tilstanden gir smerter når du tråkker ned på hælen.
Forskerne presiserer også at variasjonen i kvalitet og sammenlignbare preferanser og variabler i forskningen (dårlig eller mangelfull forskningsdata) vanskeliggjør klare konklusjoner, men påpeker samtidig at svært mange av studiene gjennomført med positiv konklusjon er industrifinansiert forskning, hvor forskerens rolle og motiv ikke alltid synes å være objektiv. Dette kan forklare hvorfor mange behandlere opererer med svært høye suksessrater (opptil 80%). Likevel erkjenner legestanden at man ikke kjenner godt nok til virkningsmekanismene, og ytterligere forskning kreves.
Mvh
m-rad
* Storheim K, Gjersing L, Bølstad K et al. Sjokkbølge- og trykkbølgebehandling ved kroniske muskel- og skjelettsmerter. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 2360-4
* http://www.ismst.com/start.htm (hjemmesiden til The International Society for Muskoloskeletal Shockwave Therapy)
* Gerdesmeyer L, Wagenpfeil S, Haake M et al. Extracorporeal shock wave therapy for the treatment of chronic calcifying tendonitis of the rotator cuff: a randomized controlled trial. JAMA 2003; 290: 2573 – 80.
*Senter for medisinsk metodevurdering. Medisinsk metodevurdering. En innføring. Oslo: SINTEF Unimed, 2003
- "Innsats er bare innsats når det begynner å gjøre vondt" -
Grønningstråd: https://roidboard.to/showthread.php?tid=2899
Grønningstråd: https://roidboard.to/showthread.php?tid=2899