06 December, 2024, 07:12 PM
https://www.dn.no/magasinet/dokumentar/f...-1-1745763
Dokumentar
Stygt spill
Det var rekordmange dopingsaker i norsk fotball i fjor, men hva med dem som ikke blir tatt? – Har du litt peiling, slipper du lett unna, sier dopingcoach.
Tekst Knut GjernesLars Backe MadsenGard OterholmMartin von Knorring
6. desember 2024
DETTE ER SAKEN:
Aldri før har flere fotballspillere blitt tatt for doping
– Du skal være ganske dum for å bli tatt for doping i Norge.
DN møter mannen bak utsagnet på en kafé i Oslo. Han er «dopingcoach». Som en del av jobben har han gitt råd om doping til norske idrettsutøvere.
Spørsmålene han får, er gjerne av typen «hva bør jeg ta?», «hvor mye bør jeg ta?» og «hvordan unngår jeg å bli tatt?»
Han er opptatt av fotball, og har selv spilt på breddenivå. Han har også jobbet som personlig trener i mange år.
Når dopingcoachen snakker med DN, er det på betingelse av å være anonym. Samtalene han har hatt med sine klienter er fortrolige. Han vil ikke oppgi navn, men sier klientlisten inneholder flere fotballspillere. Også noen på toppnivå.
– De var i alderen 22 til 25 år og kom fra ulike klubber.
– Hva slags spillere var det?
– Det var stort sett backer og vinger som spurte om hjelp til å løpe raskere.
Coachen trekker frem ett dopingmiddel for fotballspillere. Det settes inn i kroppen direkte med sprøyte og er vanskelig å spore.
– Veksthormoner, sier han.
De siste ti årene har store mengder av det lukrative veksthormonet Genotropin havnet på avveier.
Apoteksjefen
«Glem ikke varene», sto det i tekstmeldingen.
Den unge apotekteknikeren fikk den like før hun forlot Vitusapoteket i Fredrikstad sentrum om ettermiddagen 30. juli 2015. Hun gjorde som hun fikk beskjed om, la de sjeldne medisinene i vesken og dro hjem.
Kort tid etterpå stoppet bilen med den svenske apoteksjefen utenfor huset hennes. Han het Berahman Gholamreza. Hun ba ham inn på kaffe, men han sa nei. Så tok han imot varene med referansenummer 456362 og kjørte.
Medisinene han kjørte av gårde med var veksthormoner. På etiketten sto det Genotropin. Middelet står på listen over forbudte dopingmidler.
Saken med den svenske apoteksjefen, startet med noen uvanlige uttak av Genotropin for rundt ti år siden. Det skulle vise seg å bli et apotekbedrageri av de sjeldne.
Det er nesten umulig å få tak i, og selges for betydelige summer på det illegale markedet.
Det er nesten umulig å få tak i, og selges for betydelige summer på det illegale markedet. Foto: Øyvind Elvsborg
«Use and abuse»
– Det er flere fordeler en fotballspiller kan oppnå ved å bruke veksthormoner, sier lege dr.med. Per Wiik Johansen.
Han er en av veteranene i norsk antidopingarbeid. Johansen var med da Antidoping Norge ble etablert og var medlem i det internasjonale antidopingbyrået Wadas helse-, medisin- og forskningskomité i en årrekke.
Internasjonal forskning viser flere fordeler ved bruk av veksthormoner, forteller Johansen. Det kan øke hurtigheten under sprint og reduserer skadetid på muskler og skjelett. Det gjør at spillerne kan restituere raskere og derved kommer fortere tilbake.
– Dette kan bidra til at spillerne kan tåle hardere og hyppigere trening bedre, sier Johansen.
Per Wiik Johansen under tiden som medisinsk sjef i Antidoping Norge.
Per Wiik Johansen under tiden som medisinsk sjef i Antidoping Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Oxford-rapporten «The use and abuse of growth hormone in Sports» beskriver hvordan middelet ble kjent for et internasjonalt publikum gjennom Ben Johnson. Han ble diskvalifisert etter å ha vunnet OL-gull på 100-meter i 1988. Johnson testet positivt for steroider, og erkjente senere også bruk av veksthormon.
I nyere tid ble en 16-åring utestengt fra fotballen i ni måneder for oppbevaring av veksthormon. Han spilte på ungdomsnivå for en klubb i verdens største liga: Premier League.
Per Wiik Johansen påpeker at bruk av veksthormon som dopingmiddel fører med seg mange bivirkninger.
– Uten medisinsk oppfølging vil dette være en betydelig helserisiko, spesielt siden doser brukt innen doping normalt vil være betydelig høyere enn normale vedlikeholdsdoser ved behandling av veksthormonmangel.
Noe av det medisinen egentlig brukes til, er behandling av barn med vekstproblemer.
Jenta fra Fredrikstad
Familien til den unge jenta fra Fredrikstad var kunder ved det lokale Vitusapoteket i Torvbyen. Det var der mammaen tok med resept fra legen og hentet Genotropin til datteren.
Men så begynte det å skje merkelige ting: Det ble etter hvert tatt ut veksthormon i jentas navn på andre apoteker enn det familien brukte. Og ikke bare det: Uttakene fortsatte også etter at jenta selv hadde sluttet å ta medisinene.
Det var apoteksjefen Berahman Gholamreza som stadig kom innom og tok ut medisiner uten at familien visste det, ifølge en senere dom. Dommen gjengir også en forklaring han skal ha kommet med til et ansatt på apoteket.
Gholamreza sa at han spilte fotball med jentas bror. Han skulle ta med Genotropin til henne via denne broren.
Det var bare et problem: Jenta hadde kun lillebrødre.
Fakta:Tips oss!
DN har jobbet sammen med svenske Fotbollskanalen i forbindelse med denne saken.
Vi trenger gode tips fra våre lesere. Har du opplysninger, så ta kontakt. Vi kan nås kryptert på Signal på nummer +47 93897476. DN har også en kryptert løsning som kan benyttes.
Opprullingen
Høsten 2015 fikk regionsjef Ellen Helgheim i Vitusapotek-kjeden et oppsiktsvekkende tips om en av sine ansatte. I det stille satte Helgheim i gang undersøkelser for å finne ut hva som hadde skjedd. Det dreide seg om den svenske apoteksjefen Berahman Gholamreza og uttak av Genotropin.
Hun begynte å studere salgstallene. Helgheim fant ut at før Gholamreza tok over, var det lav omsetning av Genotropin ved apoteket han styrte i Spydeberg. Etter at han kom inn, skjøt salgstallene på det lokale småbyapoteket i været.
– Han var hyggelig og omgjengelig og flink til å skape tillit som han senere utnyttet ved å lure meg, sier Helgheim.
Vitus-lederen Ellen Helgheim kom på sporet av en uvanlig sak ved kjedens apoteker i Østfold.
Vitus-lederen Ellen Helgheim kom på sporet av en uvanlig sak ved kjedens apoteker i Østfold. Foto: Mikaela Berg
Vituaspotek-kjeden sendte til slutt inn en bekymringsmelding om saken:
«Vi har sterke mistanker til at en av våre apotekere har misbrukt sin stilling til å lage falske resepter som er brukt til å ekspedere veksthormoner på blåresept til fiktive kunder. Det er rimelig å anta at disse veksthormonene så er solgt videre for økonomisk vinning.»
Fylkeslegen i Østfold så alvorlig på saken og anmeldte til politiet.
Fakta:Veksthormon
Et hormon som produseres naturlig i en kjertel på undersiden av hjernen.
Veksthormonets muskelbyggende og fettforbrennende virkning gjør at det brukes som dopingmiddel.
Den prestasjonsfremmende effekten for friske voksne har vært omdiskutert. Det er påvist økt muskelmasse og redusert fettmasse etter bruk av veksthormon.
Kilde: Sakkynding vurdering fra etterforskningen
Apotekbedrageriet
Dommen mot den svenske farmasøyten falt kort tid før jul 2018. Det var et apotekbedrageri ingen i Norge hadde sett maken til.
6180 milligram Genotropin var tatt ut på urettmessig vis, konkluderte lagmannsretten. Åtte års forbruk for én person. Ekte pasienters resepter ble misbrukt, men også fiktive resepter var benyttet. Og ansatte ble instruert til å bestille veksthormon, uten at den tilhørende resepten noen gang dukket opp.
Berahman Gholamreza ble dømt til fengsel i ett år og fire måneder. Retten fant ham skyldig i grovt bedrageri og oppbevaring av dopingmidler. Beskrivelsene i denne saken er basert på dokumenter fra retten og politietterforskningen.
Staten sendte inn erstatningskrav, etter å ha betalt refusjoner til apotekene basert på resepter som ikke var reelle. Også eieren av Vituskjeden ville ha penger tilbake. Retten idømte erstatning på totalt 1,3 millioner kroner.
Selv har Gholamreza hele tiden nektet skyld, men anken til Høyesterett ble avvist. Han klaget også da han ble avskiltet som farmasøyt.
Saken endte på bordet til Statens helsepersonellnemnd, som sto på avgjørelsen:
«Noen av handlingene vil også innebære en risiko for pasientsikkerheten og kan bidra til å svekke tilliten til helsetjenesten. Klageren er ikke villig til å ta ansvaret for egne handlinger», konkluderte nemnden.
Fotballspilleren
Berahman Gholamreza var farmasøyt og apoteksjef på dagtid, men i lokalpressen var han kjent for noe annet.
Han var midtbanedirigent og hjelpetrener for den tradisjonsrike arbeiderklubben Østsiden i Fredrikstad. Gholamreza ble hentet da klubben spilte i 2. divisjon. Han var en godt likt og respektert lagkamerat. En kapteinstype.
Østsiden har en stolt fortid, og er mest kjent for å ha hatt legenden Egil Drillo Olsen på laget. I dag sliter klubben nede i divisjonene.
Østsiden har en stolt fortid, og er mest kjent for å ha hatt legenden Egil Drillo Olsen på laget. I dag sliter klubben nede i divisjonene. Foto: Mikaela Berg
I politiavhør ble Gholamreza bedt om å fortelle om sitt forhold til fotball.
«Fotball er en del av livet hans, han holder i gang kroppen, og han har en lidenskap for fotball», står det i protokollen.
Politiet lurte også på hans forhold til doping.
«Mistenkte sa at dette er ulovlig og juks. Man skal ikke bruke dette. Han er sterkt imot doping. På spørsmål, svarte mistenkte at han ikke vet noe annet om doping i fotballmiljøet enn hva han har lest om på nettet og i avisene», heter det i avhøret.
Antidoping Norge har ikke kjent til saken mot Gholamreza. Dopingjegerne påpeker i en epost at de må få informasjon om dopingsaker fra egne kilder:
– Fra vår side mener vi dette helt klart er en svakhet og utfordring i arbeidet med en ren idrett.
Saken ble behandlet i tingretten i 2017. Gholamreza fortsatte å spille fotball i Sverige, og startet samme år 18 kamper i det som tilsvarer norsk 2. divisjon. Han har spilt for flere klubber i Göteborg helt frem til i år.
Heller ikke Antidoping Sverige har visst om dommen.
– Nei, det kjenner vi ikke til, sier medieansvarlig Josefine Wennerhult.
Hemmelige prioriteringer
– Det er vanskelig å si om det er doping i norsk fotball, sier Lars Engebretsen.
Den tidligere landslagslegen forteller om hvordan de som driver med doping alltid ligger foran, mens dopingjegerne løper etter.
– Vi bruker for lite penger på forskning. Vi ligger langt etter. Dette kappløpet kan vi aldri vinne med dagens ressursbruk, sier han.
DN møter Engebretsen i et møterom på Norges idrettshøgskole. I tillegg til å ha vært lege for landslaget i fotball, er han professor i medisin og har lang fartstid som internasjonal dopingjeger.
Engebretsen er leder for Health Medicine Research Committee i den internasjonale antidopingorganisasjonen Wada.
Engebretsen er leder for Health Medicine Research Committee i den internasjonale antidopingorganisasjonen Wada. Foto: Knut Gjernes
Anabole steroider, bloddoping og veksthormoner. Men også ritalin, insulin og kokain. Doping er definert som medikamenter som på ulike måter gir en prestasjonsfremmende effekt. Det er Wada som bestemmer hvilke stoffer og metoder som er forbudt.
– Wada setter reglene og gir også føringer om hvilke idretter som skal prioriteres, sier Lars Engebretsen.
Føringene fra Wada er også førende for Antidoping Norge.
– Kan du si noe om hvilke idretter som prioriteres?
– Det er taushetsbelagt informasjon, så det kan jeg ikke si noe om.
– Har fotball vært prioritert noen gang?
– Der er svaret nei.
Ullevaal er nasjonalarena, men også tilholdssted for flere fotballorganisasjoner.
Ullevaal er nasjonalarena, men også tilholdssted for flere fotballorganisasjoner. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
Kraftig økning
Flere kamper. Høyere tempo. Mer penger. Det er status for fotballen anno 2024.
Antidoping Norge har ansvaret for å avsløre doping i den organiserte idretten. Den uavhengige stiftelsen har kontorer på Ullevaal stadion. Rett over gangen sitter ledelsen i Norsk Toppfotball, som organiserer toppklubbene i Norge.
DN har bedt om oppdaterte, spesifiserte dopingtall om fotball. Tre personer fra Antidoping Norge venter i et møterom. På en storskjerm blir tallene lagt frem plansje for plansje.
I 2023 ble det tatt 2653 dopingtester til sammen i norsk idrett. Fotball er landets suverent største idrett, men på tredjeplass i testing. 203 av testene ble gjort på fotballspillere.
Så kommer flere detaljerte og mer overraskende tall opp på skjermen. De viser dopingsaker i fotballen.
Åtte av ni saker fra 2023 kom av positive tester. Det betyr at rundt fire prosent av prøvene innhentet av fotballspillerne det året var positive. De fleste sakene dreide seg om kokain, cannabis og ritalin.
«ADNO har aldri hatt så mange dopingsaker som i 2023», står det i dopingjegernes årsrapport. Til sammen var det snakk om 39 nye saker i all idrett.
Nesten hver fjerde gjaldt en fotballspiller.
Oversikten viser to saker i 2021, tre i 2022 og så går grafen opp i taket.
Oversikten viser to saker i 2021, tre i 2022 og så går grafen opp i taket. Foto: Knut Gjernes
Rekordåret
– Så vidt vi kan se har det aldri vært flere dopingsaker i norsk fotball enn i 2023, sier Antidoping Norge-sjef Anders Solheim i en epost fra stiftelsen.
Andelen positive tester i fotballen viser at Antidoping Norge evner å avdekke doping, mener Solheim.
– Vi har flere dopingsaker i norsk fotball enn i land som det kan være naturlig å sammenligne seg med, men det kan også være et resultat av vår justerte teststrategi for å avdekke doping.
Ingen av de nye sakene fra 2023 var på det som kategoriseres som toppnivå, altså de to øverste divisjonene.
– I øvrig konkurranseidrett er det ofte mindre bevissthet knyttet til korrekt bruk av legemidler og kosttilskudd som kan inneholde stoffer på dopinglisten, men også til bruk av narkotiske stoffer som cannabis og kokain som er forbudt i konkurranse.
Anders Solheim har vært sjef i Antidoping Norge helt tilbake til oppstarten for mer enn 20 år siden.
Anders Solheim har vært sjef i Antidoping Norge helt tilbake til oppstarten for mer enn 20 år siden. Foto: Mikaela Berg
Solheim presiserer:
– Selvsagt kan det også i øvrig konkurranseidrett forekomme bevisst dopingbruk.
Hvor mye doping det totalt er snakk om, er det ingen som vet.
– For oss er fotballen en viktig idrett selv om den ut fra en risikovurdering som er utarbeidet av Wada nok vil anses som en idrett med medium risiko, sier Solheim.
Ingen fotballspillere ble tatt for bruk av veksthormoner i 2023. Det har heller aldri skjedd noen gang.
Ingen aning
Fotballspilleren og farmasøyten Berahman Gholamreza skylder fortsatt drøye 700.000 kroner til den norske staten etter apotekbedrageriet.
I Sverige er han blitt avskiltet som apoteker. Avgjørelsen ble tatt høsten 2020, i en nemnd utpekt fra aller høyeste hold hos svenske helsemyndigheter. Myndigheter i samtlige andre EU-land ble informert om beslutningen.
– Jeg har min oppfatning og de andre har sin oppfatning. Jeg har ingenting å kommentere til dette, sier Gholamreza når han får spørsmål om dommen.
Og hvor tok egentlig veksthormonene veien?
– Jeg har ingen aning. Jeg vet ikke og har ingen kommentar til det, for det er en sak som var for ti år siden.
Men kan de som førte saken for retten ha noen svar?
Stoffet som forsvant
– Vi skulle gjerne sett på mottagerne, men gikk ikke lenger i det, sier Christian Finnanger.
Han var politiadvokat og aktor i saken mot den svenske apoteksjefen i lagmannsretten.
– All logikk tilsier at tiltaltes kontakter i Sverige og fotballmiljøet, gjorde at han lett kunne selge det, sier Finnanger.
Christian Finnanger driver i dag egen praksis i Ski med kona.
Christian Finnanger driver i dag egen praksis i Ski med kona. Foto: Mikaela Berg
Politiet så aldri på hvor det ble av veksthormonene. Allerede i tingrettsdommen ble etterforskningen omtalt som «smal». Lagmannsretten var enda tydeligere: «Saken har ikke vært etterforsket med hensyn til hvor stoffet har tatt veien.» I dommen heter det videre:
«Det er snakk om så store mengder at tiltalte åpenbart har distribuert stoffet til andre.»
– Siden vi ikke gikk grundigere til verks, ble tiltalen kun uttaket av Genotropin, og ikke mottagerkjeden i det hele tatt, sier Finnanger.
Som politijurist jobbet han særlig med organisert kriminalitet.
– Saker med organisert preg bør etterforskes på annet nivå. Det var egentlig relativt klart at han samarbeidet med noen, eller at han hadde en mellommann han leverte til.
– Denne saken kunne godt vært etterforsket som organisert kriminalitet.
Trusler i Angered
DN har undersøkt veksthormon-kriminalitet i både Norge og Sverige. Også på den andre siden av grensen har Genotropin kommet på avveier. Våren 2019 ble en farmasøyt dømt i Göteborg tingrett.
I flere år hadde hun jobbet ved et apotek i bydelen Angered, som ifølge politiet er preget av grov kriminalitet mellom rivaliserende gjenger. Kriminelle nettverk styrer mye av hverdagen til dem som bor i bydelen.
Under rettssaken fortalte den tiltalte farmasøyten om hvordan hun følte seg truet, av en ung mann fra Angered, til å skrive ut falske resepter og levere veksthormonet Genotropin fra apoteket.
«Hon vet att de är farliga och alla i området vet vilka de är. De har sprängt en balkong», heter det i dommen.
Det var store mengder Genotropin. En sommerdag leverte hun for eksempel ut pakker verdt rundt en halv million kroner, viser dommen fra Göteborg tingrett.
– Jeg var under press, jeg ble truet, sier farmasøyten på telefon til DN.
Hun har ingen anelse om hvor Genotropin-dosene havnet, hvem som skulle ha dem eller hva de skulle brukes til.
– Jeg vet ikke. Jeg vet ingenting, sier hun.
Heller ikke i denne saken har politiet funnet ut hvor veksthormonene tok veien. Men det finnes et tilfelle hvor bruk av Genotropin kan kobles til en tidligere fotballproff.
Mellommannen
Det hele begynte da en lege med kontor på en øy i Göteborg-området ble anmeldt av et apotek. Saken endte med frifinnelse, men underveis gransket politiet legens utskriving av store mengder veksthormoner.
Under etterforskningen kom politiet i kontakt med en tidligere fotballspiller, som hadde fått Genotropin på resept fra legen. Mannen hadde vært et stort talent og hadde erfaring fra utenlandske klubber. På et tidspunkt spilte han i norsk 2. divisjon.
Eks-spilleren fortalte politiet at veksthormonene hjalp med søvn, smerter i leddene og restitusjon etter trening.
Men det var noe som ikke stemte. Det kom frem i vitneavhøret, da politiet spurte om hvor veksthormonene kom fra:
– Hvem har skrevet det ut til deg?
– Vet ikke, aldri truffet eller pratet med legen, svarte den tidligere fotballspilleren.
Han fortalte i stedet om et møte med annen person.
– Jeg traff en fyr i Angered og han spurte om jeg ville ha det på resept.
– Hvem er denne fyren i Angered?
– Jeg vet ikke, jeg vet ikke hvordan han ser ut eller hva han heter.
Eks-spilleren har ikke svart på gjentatte henvendelser om denne artikkelen.
Penger på gaten
Betydelige mengder veksthormoner er kommet på avveier i Norge og Sverige.
Hos svenske politi- og helsemyndigheter, har DN funnet ti saker hvor uttak av Genotropin er blitt undersøkt. I en rettssak fortalte en beryktet svensk kriminell at han brukte veksthormonet etter å ha fått ryggproblemer i en bilulykke.
Genotropin er ettertraktet og verdifullt på det illegale markedet. Men hvor mye er det egentlig verdt?
Politiet spurte Antidoping Norge om dette i forbindelse med apotekbedrageriet i Østfold. Dopingjegerne var usikre, og fortalte at prisen før var «svært høy». Så trodde de den hadde gått ned, men ikke alle deler den oppfatningen. I et rettsdokument fra samme sak, omtales et anslag på gateverdien som det dobbelte av den originale.
DN har snakket med flere som faktisk selger dopingmidler. De forteller at veksthormoner er noe av det mest ettertraktede som finnes. Og at ingenting er mer ettertraktet enn Genotropin i original emballasje fra autoriserte apoteker. Dopingselgerne mener gateverdien er minst fem-gangeren.
Dokumenter hos svenske helsemyndigheter, viser at også de anser veksthormonet som verdifullt. Genotropin omtales som et «dyrt läkemedel som är attraktivt i illegala kretsar».
Bakmannens kunder
DN har gått gjennom dommer og avhør i flere store norske dopingsaker. Der kommer det frem hvordan bakmennene setter opp dopingbutikker på et internettforum. Kommunikasjonen foregår på kryptert epost. Betaling kamufleres på ulikt vis, blant annet gjennom kryptovalutatransaksjoner.
Når politiet kommer på sporet av slike operasjoner, er de ute etter de som står bak og er på toppen av hierarkiet. Ikke sluttbrukerne. Men hvem er egentlig de som kjøper de forbudte dopingmidlene? Det er det noen som vet.
En bakmann åpner nå opp for første gang om kundene i hans nettverk og hvilke idrettsgrener de kommer fra.
– Mye sykkelidrett, mye fotball og en del kampsport, sier han.
Om en av fotballkundene, sier han følgende:
– Han ene vet jeg var førstedivisjonsspiller, men utover det sjekker jeg ikke så mye opp i det.
DN har vært i kontakt med dømte bakmenn fra store dopingsaker. De forteller om hvordan de har operert, men vil ikke stå frem med navn. En annen sentral skikkelse i den norske dopingmafiaen har startet et nytt liv. På telefon fra utlandet sier han:
– Flere fotballspillere har spurt meg om hva som er lurt å ta for ikke å bli avslørt.
Må ta blodprøver
På Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker sykehus i Oslo jobber noen av landets fremste eksperter på bruk av stoffer og medikamenter. Det er hit alle dopingprøver fra norsk idrett blir sendt.
– Prøvene kommer til oss i en forseglet bag. Alle prøver kommer til oss avidentifisert, vi vet ikke hvilke utøvere som har avgitt prøvene, forteller Yvette Dehnes.
Hun er lederen for laboratoriet, som i cirka 40 år har hatt ansvaret for dopinganalyse i idretten.
– Nesten all doping kan bli avslørt med urinprøver, sier Dehnes.
– Men ikke alle?
– Enkelte dopingmidler må du ha blodprøver for å påvise. Et av dem er veksthormon.
Så da er spørsmålet: Tar Antidoping Norge blodprøver av norske fotballspillere?
Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker sykehus i Oslo har avansert utstyr for å avsløre doping.
Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker sykehus i Oslo har avansert utstyr for å avsløre doping. Foto: Per Thrana
Lite blod
– Så vidt jeg er kjent med har våre spillere kun blitt testet med urinprøve, og ikke blodprøver, av Antidoping Norge
Det skriver Molde-lege Martin Engeland i en epost. DN har spurt de 32 klubbene i Eliteserien og Obos-ligaen om hva slags tester som er tatt av deres spillere siden 2018.
De 17 som har svart, sier det samme: Antidoping Norge har kun tatt urinprøver av deres spillere. Med andre ord ingen blodprøver.
Antidoping Norge opplyser at det fra 2018 til 2023 er tatt 34 blodprøver i norsk fotball. Men dopingjegerne tror ikke økt testing er løsningen.
– Nei, vi har liten tro på at økt antall blodprøver vil føre til flere saker. De nyeste globale tallene viser at veldig lite veksthormonbruk avsløres gjennom dopingtesting, sier toppsjef Anders Solheim.
Han trekker frem dopingstatistikk fra 2022, som viser at kun fem av over 21.000 veksthormonprøver var positive. Og at samtlige 2956 blodprøver i internasjonal fotball ga negativt utslag.
– For å kunne målrette testene for å avsløre bruk av veksthormon er det viktig med svært god etterretningsinformasjon, sier Solheim.
«Nordmenn er naive»
Hvordan unngår en doper å bli tatt? Dopingcoachen peker på et nøkkelord:
– Timing.
Vi er tilbake på kafeen i Oslo. Han forteller at de som doper seg er bevisst på hva slags medikamenter de tar. De lærer seg hvor fort de forbudte stoffene forsvinner fra kroppen. Alt for å sørge for at det ikke slår ut på dopingtestene.
– Alt handler om å være strategisk. Legge en smart plan.
Coachen utdyper: Skal man lure systemet, doper man seg ikke for tett opp til en kamp.
– Har du litt peiling, slipper du lett unna, sier han.
Det er mer penger i fotball enn i noen annen idrett. Kampene kommer hyppigere enn noen gang og slitasjen på spillerne er stor. En skade på lagets stjerne kan være svært kostbar.
– Hvis en nøkkelspiller er skadet, gjelder det å få ham tilbake på banen så fort som mulig. Likevel tror folk at det ikke lønner seg med doping i fotball, sier coachen.
Han rister på hodet.
– Nordmenn er naive.
«Kun i kamp»
Intility Arena, høsten 2024.
Bare syv av Vålerengas a-lagsspillere er ute på kunstgresset denne mandagen. Dagen før vant de en bortekamp, og nå driver de med restitusjonsøvelser. Det regner lett, og trenerne sitter på benken inne i et skur og ser på. Snart får de besøk av sportslig leder Joacim Jonsson.
– Vi har ikke hatt noen dopingtester i år. Ikke en eneste en, så vidt jeg vet, sier Jonsson.
– Vi ble testet i fjor, men tror det bare var i bortekamp.
Joacim Jonsson har lang fartstid i norsk fotball. Senest i Vålerenga, som i år rykket opp til Eliteserien.
Joacim Jonsson har lang fartstid i norsk fotball. Senest i Vålerenga, som i år rykket opp til Eliteserien. Foto: Knut Gjernes
DN forklarer at avisen jobber med en artikkel om doping i fotball.
– Doping er jo aldri tema i fotball. I garderoben og i kantinen snakker vi om alt mellom himmel og jord, men aldri om doping.
Jonsson er litt overrasket over at det ikke er mer testing, siden fotball er en sport der det kan være mye å tjene på å dope seg.
– Det er jo en sport med små marginer. Det skal så lite til for å bli litt bedre.
– Har Vålerenga-spillerne noen gang blitt oppsøkt av Antidoping Norge på trening?
– Nei.
– Under sesongoppkjøring?
– Nei. Kun i kamp.
«Synd for norsk fotball»
Opplevelsen er ikke unik. DN har vært i kontakt med en rekke klubber i Eliteserien og Obos-ligaen, som forteller at testing nesten kun skjer på kamp.
Fasiten fra Antidoping Norge viser at «ca. 18 prosent» av prøver i fotball er innhentet utenfor konkurranse mellom 2018 og 2023. Mindre enn en av fem.
– Det er viktig å ta i betraktning at en del stoffer på dopinglisten kun er forbudt i konkurranse, sier Antidoping Norge-sjef Anders Solheim.
Fakta:Testprogrammet
Over halvparten av ressursene brukes til testing og oppfølging av dopingkontroller. Målet med testingen er å avdekke og avskrekke dopingbruk.
Antidoping Norge har endret teststrategi de senere årene. Etterretning og tips har blitt mye viktigere.
Den nye teststrategien har ført til en kraftig økning i antall dopingsaker.
Kilde: Antidoping Norge
Stiftelsen reagerer kraftig på dopingcoachens virksomhet og det han sier.
– Vedkommende setter spillernes helse og kontrakt, samt klubbenes økonomi i fare. Det er synd for norsk fotball og oss alle som er glad i idretten, sier Solheim.
– Når det gjelder uttalelsene, så vet vi at for å avdekke doping, så er hvem som testes når, og for hva, helt vesentlig. Legemidler og dopingmidlers halveringstid kan variere mellom stoffgrupper, inntaksmetode og fra person til person, så det er en risiko å gamble med dette. Slikt sett bringer ikke denne personen noe nytt til torgs.
Doping blir sjelden avslørt i norsk toppfotball. Men det finnes en ukjent sak, som aldri før er omtalt. I hovedrollen var en trener i Eliteserien.
Fotballtreneren
En maidag i 2012 ringte en politietterforsker til fotballklubben Hønefoss. Han skulle ha tak i en mann i klubbens trenerapparat.
Senere samme dag ble mannen pågrepet hjemme i leiligheten i Oslo. Fotballtreneren hadde operert med flere forskjellige kodenavn og en postboksadresse der han hadde brukt det fiktive firmanavnet «Team Sport». Til politiet forklarte han seg om kjøp og bruk av steroider og veksthormoner. Og hvordan han kom i gjeld til selgeren og deretter satte opp postboksen for mottak og videresending.
Den sommeren informerte Hønefoss om at treneren sluttet av «personlige årsaker». Ingenting ble sagt om at han var siktet for dopingkriminalitet.
Retten fant at eks-treneren medvirket til å omsette dopingmidler som tilsvarte 20,5 års sammenhengende bruk. Mannen fikk samfunnsstraff, på grunn av tilståelsen og at saken hadde ligget lenge. I utgangspunktet mente domstolen at straffen burde være ti måneders fengsel.
Antidoping Norge vil ikke uttale seg om denne konkrete saken. Mannens advokat skriver i en epost:
– Min klient la alle kortene på bordet og samarbeidet med politiet om å opplyse saken. Han har tatt konsekvensene, gjennomført samfunnsstraffen han ble idømt og gått videre i livet. Hendelsen ligger 12 år tilbake i tid og han ønsker ikke å kommentere den nærmere nå.
Treneren ble tatt i politiets store dopingetterforskning Operasjon Gilde. Bildet viser et beslag fra komplekset som ikke er knyttet til ham.
Treneren ble tatt i politiets store dopingetterforskning Operasjon Gilde. Bildet viser et beslag fra komplekset som ikke er knyttet til ham. Foto: Politiet
Sjokket i Hønefoss
Hovedtreneren i Hønefoss var Leif Gunnar Smerud. Han er ingen hvem som helst i norsk fotball. Senere har Smerud vært mangeårig trener for det norske U21-landslaget, i tillegg til å ha vikariert som trener for a-landslaget for både kvinner og menn.
– Min første reaksjon var sjokk – det hele kom som lyn fra klar himmel en maidag midt i en travel periode, sier han.
Hønefoss kastet seg rundt og foretok på eget initiativ dopingtester av alle spillerne sine. Det bekrefter han som var daglig leder den gangen.
Smerud forteller videre:
– Etter hvert kom også skuffelse. Fotball bygger på verdier som fellesskap og rettferdig konkurranse, og når slike saker oppstår, føles det som et svik mot alt jeg står for. Jeg forsto raskt at dette var en alvorlig og kompleks sak som krevde umiddelbare og tydelige tiltak. Vi tok saken på største alvor.
Smerud kom hjem til treneren rundt midnatt, samme dag som han ble pågrepet. I rettsboken fra Oslo tingrett, står det at han kom for å konfrontere mannen.
– Doping er en destruktiv snarvei som går imot alt jeg prøver å lære spillerne mine, sier Leif Gunnar Smerud
Leif Gunnar Smerud har en lang fotball-cv. Her fra en trening med kvinnelandslaget.
Leif Gunnar Smerud har en lang fotball-cv. Her fra en trening med kvinnelandslaget. Foto: Terje Pedersen/NTB
Fotballfamilien
Stemningen var høy rundt matfatet i tredje etasje på Ullevaal stadion. Det var høsten 2024 og det norske herrelandslaget skulle spille mot Østerrike. Mens spillerne varmet opp på gressteppet nedenfor, sto kjærester, agenter, pamper, sponsorer og avdankede landslagsstjerner og forsynte seg av gratis miniburgere og forfriskninger i VIP-området på den norske fotballens nasjonalarena.
Før kampen ble doping plutselig et tema under pressekonferansen. Det viste seg at Antidoping Norge hadde innkalt den gamle toppscoreren Jørgen Juve til dopingtest, men det lot seg ikke gjennomføre.
Jørgen Juve døde i 1983.
Dokumentar
Stygt spill
Det var rekordmange dopingsaker i norsk fotball i fjor, men hva med dem som ikke blir tatt? – Har du litt peiling, slipper du lett unna, sier dopingcoach.
Tekst Knut GjernesLars Backe MadsenGard OterholmMartin von Knorring
6. desember 2024
DETTE ER SAKEN:
Aldri før har flere fotballspillere blitt tatt for doping
– Du skal være ganske dum for å bli tatt for doping i Norge.
DN møter mannen bak utsagnet på en kafé i Oslo. Han er «dopingcoach». Som en del av jobben har han gitt råd om doping til norske idrettsutøvere.
Spørsmålene han får, er gjerne av typen «hva bør jeg ta?», «hvor mye bør jeg ta?» og «hvordan unngår jeg å bli tatt?»
Han er opptatt av fotball, og har selv spilt på breddenivå. Han har også jobbet som personlig trener i mange år.
Når dopingcoachen snakker med DN, er det på betingelse av å være anonym. Samtalene han har hatt med sine klienter er fortrolige. Han vil ikke oppgi navn, men sier klientlisten inneholder flere fotballspillere. Også noen på toppnivå.
– De var i alderen 22 til 25 år og kom fra ulike klubber.
– Hva slags spillere var det?
– Det var stort sett backer og vinger som spurte om hjelp til å løpe raskere.
Coachen trekker frem ett dopingmiddel for fotballspillere. Det settes inn i kroppen direkte med sprøyte og er vanskelig å spore.
– Veksthormoner, sier han.
De siste ti årene har store mengder av det lukrative veksthormonet Genotropin havnet på avveier.
Apoteksjefen
«Glem ikke varene», sto det i tekstmeldingen.
Den unge apotekteknikeren fikk den like før hun forlot Vitusapoteket i Fredrikstad sentrum om ettermiddagen 30. juli 2015. Hun gjorde som hun fikk beskjed om, la de sjeldne medisinene i vesken og dro hjem.
Kort tid etterpå stoppet bilen med den svenske apoteksjefen utenfor huset hennes. Han het Berahman Gholamreza. Hun ba ham inn på kaffe, men han sa nei. Så tok han imot varene med referansenummer 456362 og kjørte.
Medisinene han kjørte av gårde med var veksthormoner. På etiketten sto det Genotropin. Middelet står på listen over forbudte dopingmidler.
Saken med den svenske apoteksjefen, startet med noen uvanlige uttak av Genotropin for rundt ti år siden. Det skulle vise seg å bli et apotekbedrageri av de sjeldne.
Det er nesten umulig å få tak i, og selges for betydelige summer på det illegale markedet.
Det er nesten umulig å få tak i, og selges for betydelige summer på det illegale markedet. Foto: Øyvind Elvsborg
«Use and abuse»
– Det er flere fordeler en fotballspiller kan oppnå ved å bruke veksthormoner, sier lege dr.med. Per Wiik Johansen.
Han er en av veteranene i norsk antidopingarbeid. Johansen var med da Antidoping Norge ble etablert og var medlem i det internasjonale antidopingbyrået Wadas helse-, medisin- og forskningskomité i en årrekke.
Internasjonal forskning viser flere fordeler ved bruk av veksthormoner, forteller Johansen. Det kan øke hurtigheten under sprint og reduserer skadetid på muskler og skjelett. Det gjør at spillerne kan restituere raskere og derved kommer fortere tilbake.
– Dette kan bidra til at spillerne kan tåle hardere og hyppigere trening bedre, sier Johansen.
Per Wiik Johansen under tiden som medisinsk sjef i Antidoping Norge.
Per Wiik Johansen under tiden som medisinsk sjef i Antidoping Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Oxford-rapporten «The use and abuse of growth hormone in Sports» beskriver hvordan middelet ble kjent for et internasjonalt publikum gjennom Ben Johnson. Han ble diskvalifisert etter å ha vunnet OL-gull på 100-meter i 1988. Johnson testet positivt for steroider, og erkjente senere også bruk av veksthormon.
I nyere tid ble en 16-åring utestengt fra fotballen i ni måneder for oppbevaring av veksthormon. Han spilte på ungdomsnivå for en klubb i verdens største liga: Premier League.
Per Wiik Johansen påpeker at bruk av veksthormon som dopingmiddel fører med seg mange bivirkninger.
– Uten medisinsk oppfølging vil dette være en betydelig helserisiko, spesielt siden doser brukt innen doping normalt vil være betydelig høyere enn normale vedlikeholdsdoser ved behandling av veksthormonmangel.
Noe av det medisinen egentlig brukes til, er behandling av barn med vekstproblemer.
Jenta fra Fredrikstad
Familien til den unge jenta fra Fredrikstad var kunder ved det lokale Vitusapoteket i Torvbyen. Det var der mammaen tok med resept fra legen og hentet Genotropin til datteren.
Men så begynte det å skje merkelige ting: Det ble etter hvert tatt ut veksthormon i jentas navn på andre apoteker enn det familien brukte. Og ikke bare det: Uttakene fortsatte også etter at jenta selv hadde sluttet å ta medisinene.
Det var apoteksjefen Berahman Gholamreza som stadig kom innom og tok ut medisiner uten at familien visste det, ifølge en senere dom. Dommen gjengir også en forklaring han skal ha kommet med til et ansatt på apoteket.
Gholamreza sa at han spilte fotball med jentas bror. Han skulle ta med Genotropin til henne via denne broren.
Det var bare et problem: Jenta hadde kun lillebrødre.
Fakta:Tips oss!
DN har jobbet sammen med svenske Fotbollskanalen i forbindelse med denne saken.
Vi trenger gode tips fra våre lesere. Har du opplysninger, så ta kontakt. Vi kan nås kryptert på Signal på nummer +47 93897476. DN har også en kryptert løsning som kan benyttes.
Opprullingen
Høsten 2015 fikk regionsjef Ellen Helgheim i Vitusapotek-kjeden et oppsiktsvekkende tips om en av sine ansatte. I det stille satte Helgheim i gang undersøkelser for å finne ut hva som hadde skjedd. Det dreide seg om den svenske apoteksjefen Berahman Gholamreza og uttak av Genotropin.
Hun begynte å studere salgstallene. Helgheim fant ut at før Gholamreza tok over, var det lav omsetning av Genotropin ved apoteket han styrte i Spydeberg. Etter at han kom inn, skjøt salgstallene på det lokale småbyapoteket i været.
– Han var hyggelig og omgjengelig og flink til å skape tillit som han senere utnyttet ved å lure meg, sier Helgheim.
Vitus-lederen Ellen Helgheim kom på sporet av en uvanlig sak ved kjedens apoteker i Østfold.
Vitus-lederen Ellen Helgheim kom på sporet av en uvanlig sak ved kjedens apoteker i Østfold. Foto: Mikaela Berg
Vituaspotek-kjeden sendte til slutt inn en bekymringsmelding om saken:
«Vi har sterke mistanker til at en av våre apotekere har misbrukt sin stilling til å lage falske resepter som er brukt til å ekspedere veksthormoner på blåresept til fiktive kunder. Det er rimelig å anta at disse veksthormonene så er solgt videre for økonomisk vinning.»
Fylkeslegen i Østfold så alvorlig på saken og anmeldte til politiet.
Fakta:Veksthormon
Et hormon som produseres naturlig i en kjertel på undersiden av hjernen.
Veksthormonets muskelbyggende og fettforbrennende virkning gjør at det brukes som dopingmiddel.
Den prestasjonsfremmende effekten for friske voksne har vært omdiskutert. Det er påvist økt muskelmasse og redusert fettmasse etter bruk av veksthormon.
Kilde: Sakkynding vurdering fra etterforskningen
Apotekbedrageriet
Dommen mot den svenske farmasøyten falt kort tid før jul 2018. Det var et apotekbedrageri ingen i Norge hadde sett maken til.
6180 milligram Genotropin var tatt ut på urettmessig vis, konkluderte lagmannsretten. Åtte års forbruk for én person. Ekte pasienters resepter ble misbrukt, men også fiktive resepter var benyttet. Og ansatte ble instruert til å bestille veksthormon, uten at den tilhørende resepten noen gang dukket opp.
Berahman Gholamreza ble dømt til fengsel i ett år og fire måneder. Retten fant ham skyldig i grovt bedrageri og oppbevaring av dopingmidler. Beskrivelsene i denne saken er basert på dokumenter fra retten og politietterforskningen.
Staten sendte inn erstatningskrav, etter å ha betalt refusjoner til apotekene basert på resepter som ikke var reelle. Også eieren av Vituskjeden ville ha penger tilbake. Retten idømte erstatning på totalt 1,3 millioner kroner.
Selv har Gholamreza hele tiden nektet skyld, men anken til Høyesterett ble avvist. Han klaget også da han ble avskiltet som farmasøyt.
Saken endte på bordet til Statens helsepersonellnemnd, som sto på avgjørelsen:
«Noen av handlingene vil også innebære en risiko for pasientsikkerheten og kan bidra til å svekke tilliten til helsetjenesten. Klageren er ikke villig til å ta ansvaret for egne handlinger», konkluderte nemnden.
Fotballspilleren
Berahman Gholamreza var farmasøyt og apoteksjef på dagtid, men i lokalpressen var han kjent for noe annet.
Han var midtbanedirigent og hjelpetrener for den tradisjonsrike arbeiderklubben Østsiden i Fredrikstad. Gholamreza ble hentet da klubben spilte i 2. divisjon. Han var en godt likt og respektert lagkamerat. En kapteinstype.
Østsiden har en stolt fortid, og er mest kjent for å ha hatt legenden Egil Drillo Olsen på laget. I dag sliter klubben nede i divisjonene.
Østsiden har en stolt fortid, og er mest kjent for å ha hatt legenden Egil Drillo Olsen på laget. I dag sliter klubben nede i divisjonene. Foto: Mikaela Berg
I politiavhør ble Gholamreza bedt om å fortelle om sitt forhold til fotball.
«Fotball er en del av livet hans, han holder i gang kroppen, og han har en lidenskap for fotball», står det i protokollen.
Politiet lurte også på hans forhold til doping.
«Mistenkte sa at dette er ulovlig og juks. Man skal ikke bruke dette. Han er sterkt imot doping. På spørsmål, svarte mistenkte at han ikke vet noe annet om doping i fotballmiljøet enn hva han har lest om på nettet og i avisene», heter det i avhøret.
Antidoping Norge har ikke kjent til saken mot Gholamreza. Dopingjegerne påpeker i en epost at de må få informasjon om dopingsaker fra egne kilder:
– Fra vår side mener vi dette helt klart er en svakhet og utfordring i arbeidet med en ren idrett.
Saken ble behandlet i tingretten i 2017. Gholamreza fortsatte å spille fotball i Sverige, og startet samme år 18 kamper i det som tilsvarer norsk 2. divisjon. Han har spilt for flere klubber i Göteborg helt frem til i år.
Heller ikke Antidoping Sverige har visst om dommen.
– Nei, det kjenner vi ikke til, sier medieansvarlig Josefine Wennerhult.
Hemmelige prioriteringer
– Det er vanskelig å si om det er doping i norsk fotball, sier Lars Engebretsen.
Den tidligere landslagslegen forteller om hvordan de som driver med doping alltid ligger foran, mens dopingjegerne løper etter.
– Vi bruker for lite penger på forskning. Vi ligger langt etter. Dette kappløpet kan vi aldri vinne med dagens ressursbruk, sier han.
DN møter Engebretsen i et møterom på Norges idrettshøgskole. I tillegg til å ha vært lege for landslaget i fotball, er han professor i medisin og har lang fartstid som internasjonal dopingjeger.
Engebretsen er leder for Health Medicine Research Committee i den internasjonale antidopingorganisasjonen Wada.
Engebretsen er leder for Health Medicine Research Committee i den internasjonale antidopingorganisasjonen Wada. Foto: Knut Gjernes
Anabole steroider, bloddoping og veksthormoner. Men også ritalin, insulin og kokain. Doping er definert som medikamenter som på ulike måter gir en prestasjonsfremmende effekt. Det er Wada som bestemmer hvilke stoffer og metoder som er forbudt.
– Wada setter reglene og gir også føringer om hvilke idretter som skal prioriteres, sier Lars Engebretsen.
Føringene fra Wada er også førende for Antidoping Norge.
– Kan du si noe om hvilke idretter som prioriteres?
– Det er taushetsbelagt informasjon, så det kan jeg ikke si noe om.
– Har fotball vært prioritert noen gang?
– Der er svaret nei.
Ullevaal er nasjonalarena, men også tilholdssted for flere fotballorganisasjoner.
Ullevaal er nasjonalarena, men også tilholdssted for flere fotballorganisasjoner. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
Kraftig økning
Flere kamper. Høyere tempo. Mer penger. Det er status for fotballen anno 2024.
Antidoping Norge har ansvaret for å avsløre doping i den organiserte idretten. Den uavhengige stiftelsen har kontorer på Ullevaal stadion. Rett over gangen sitter ledelsen i Norsk Toppfotball, som organiserer toppklubbene i Norge.
DN har bedt om oppdaterte, spesifiserte dopingtall om fotball. Tre personer fra Antidoping Norge venter i et møterom. På en storskjerm blir tallene lagt frem plansje for plansje.
I 2023 ble det tatt 2653 dopingtester til sammen i norsk idrett. Fotball er landets suverent største idrett, men på tredjeplass i testing. 203 av testene ble gjort på fotballspillere.
Så kommer flere detaljerte og mer overraskende tall opp på skjermen. De viser dopingsaker i fotballen.
Åtte av ni saker fra 2023 kom av positive tester. Det betyr at rundt fire prosent av prøvene innhentet av fotballspillerne det året var positive. De fleste sakene dreide seg om kokain, cannabis og ritalin.
«ADNO har aldri hatt så mange dopingsaker som i 2023», står det i dopingjegernes årsrapport. Til sammen var det snakk om 39 nye saker i all idrett.
Nesten hver fjerde gjaldt en fotballspiller.
Oversikten viser to saker i 2021, tre i 2022 og så går grafen opp i taket.
Oversikten viser to saker i 2021, tre i 2022 og så går grafen opp i taket. Foto: Knut Gjernes
Rekordåret
– Så vidt vi kan se har det aldri vært flere dopingsaker i norsk fotball enn i 2023, sier Antidoping Norge-sjef Anders Solheim i en epost fra stiftelsen.
Andelen positive tester i fotballen viser at Antidoping Norge evner å avdekke doping, mener Solheim.
– Vi har flere dopingsaker i norsk fotball enn i land som det kan være naturlig å sammenligne seg med, men det kan også være et resultat av vår justerte teststrategi for å avdekke doping.
Ingen av de nye sakene fra 2023 var på det som kategoriseres som toppnivå, altså de to øverste divisjonene.
– I øvrig konkurranseidrett er det ofte mindre bevissthet knyttet til korrekt bruk av legemidler og kosttilskudd som kan inneholde stoffer på dopinglisten, men også til bruk av narkotiske stoffer som cannabis og kokain som er forbudt i konkurranse.
Anders Solheim har vært sjef i Antidoping Norge helt tilbake til oppstarten for mer enn 20 år siden.
Anders Solheim har vært sjef i Antidoping Norge helt tilbake til oppstarten for mer enn 20 år siden. Foto: Mikaela Berg
Solheim presiserer:
– Selvsagt kan det også i øvrig konkurranseidrett forekomme bevisst dopingbruk.
Hvor mye doping det totalt er snakk om, er det ingen som vet.
– For oss er fotballen en viktig idrett selv om den ut fra en risikovurdering som er utarbeidet av Wada nok vil anses som en idrett med medium risiko, sier Solheim.
Ingen fotballspillere ble tatt for bruk av veksthormoner i 2023. Det har heller aldri skjedd noen gang.
Ingen aning
Fotballspilleren og farmasøyten Berahman Gholamreza skylder fortsatt drøye 700.000 kroner til den norske staten etter apotekbedrageriet.
I Sverige er han blitt avskiltet som apoteker. Avgjørelsen ble tatt høsten 2020, i en nemnd utpekt fra aller høyeste hold hos svenske helsemyndigheter. Myndigheter i samtlige andre EU-land ble informert om beslutningen.
– Jeg har min oppfatning og de andre har sin oppfatning. Jeg har ingenting å kommentere til dette, sier Gholamreza når han får spørsmål om dommen.
Og hvor tok egentlig veksthormonene veien?
– Jeg har ingen aning. Jeg vet ikke og har ingen kommentar til det, for det er en sak som var for ti år siden.
Men kan de som førte saken for retten ha noen svar?
Stoffet som forsvant
– Vi skulle gjerne sett på mottagerne, men gikk ikke lenger i det, sier Christian Finnanger.
Han var politiadvokat og aktor i saken mot den svenske apoteksjefen i lagmannsretten.
– All logikk tilsier at tiltaltes kontakter i Sverige og fotballmiljøet, gjorde at han lett kunne selge det, sier Finnanger.
Christian Finnanger driver i dag egen praksis i Ski med kona.
Christian Finnanger driver i dag egen praksis i Ski med kona. Foto: Mikaela Berg
Politiet så aldri på hvor det ble av veksthormonene. Allerede i tingrettsdommen ble etterforskningen omtalt som «smal». Lagmannsretten var enda tydeligere: «Saken har ikke vært etterforsket med hensyn til hvor stoffet har tatt veien.» I dommen heter det videre:
«Det er snakk om så store mengder at tiltalte åpenbart har distribuert stoffet til andre.»
– Siden vi ikke gikk grundigere til verks, ble tiltalen kun uttaket av Genotropin, og ikke mottagerkjeden i det hele tatt, sier Finnanger.
Som politijurist jobbet han særlig med organisert kriminalitet.
– Saker med organisert preg bør etterforskes på annet nivå. Det var egentlig relativt klart at han samarbeidet med noen, eller at han hadde en mellommann han leverte til.
– Denne saken kunne godt vært etterforsket som organisert kriminalitet.
Trusler i Angered
DN har undersøkt veksthormon-kriminalitet i både Norge og Sverige. Også på den andre siden av grensen har Genotropin kommet på avveier. Våren 2019 ble en farmasøyt dømt i Göteborg tingrett.
I flere år hadde hun jobbet ved et apotek i bydelen Angered, som ifølge politiet er preget av grov kriminalitet mellom rivaliserende gjenger. Kriminelle nettverk styrer mye av hverdagen til dem som bor i bydelen.
Under rettssaken fortalte den tiltalte farmasøyten om hvordan hun følte seg truet, av en ung mann fra Angered, til å skrive ut falske resepter og levere veksthormonet Genotropin fra apoteket.
«Hon vet att de är farliga och alla i området vet vilka de är. De har sprängt en balkong», heter det i dommen.
Det var store mengder Genotropin. En sommerdag leverte hun for eksempel ut pakker verdt rundt en halv million kroner, viser dommen fra Göteborg tingrett.
– Jeg var under press, jeg ble truet, sier farmasøyten på telefon til DN.
Hun har ingen anelse om hvor Genotropin-dosene havnet, hvem som skulle ha dem eller hva de skulle brukes til.
– Jeg vet ikke. Jeg vet ingenting, sier hun.
Heller ikke i denne saken har politiet funnet ut hvor veksthormonene tok veien. Men det finnes et tilfelle hvor bruk av Genotropin kan kobles til en tidligere fotballproff.
Mellommannen
Det hele begynte da en lege med kontor på en øy i Göteborg-området ble anmeldt av et apotek. Saken endte med frifinnelse, men underveis gransket politiet legens utskriving av store mengder veksthormoner.
Under etterforskningen kom politiet i kontakt med en tidligere fotballspiller, som hadde fått Genotropin på resept fra legen. Mannen hadde vært et stort talent og hadde erfaring fra utenlandske klubber. På et tidspunkt spilte han i norsk 2. divisjon.
Eks-spilleren fortalte politiet at veksthormonene hjalp med søvn, smerter i leddene og restitusjon etter trening.
Men det var noe som ikke stemte. Det kom frem i vitneavhøret, da politiet spurte om hvor veksthormonene kom fra:
– Hvem har skrevet det ut til deg?
– Vet ikke, aldri truffet eller pratet med legen, svarte den tidligere fotballspilleren.
Han fortalte i stedet om et møte med annen person.
– Jeg traff en fyr i Angered og han spurte om jeg ville ha det på resept.
– Hvem er denne fyren i Angered?
– Jeg vet ikke, jeg vet ikke hvordan han ser ut eller hva han heter.
Eks-spilleren har ikke svart på gjentatte henvendelser om denne artikkelen.
Penger på gaten
Betydelige mengder veksthormoner er kommet på avveier i Norge og Sverige.
Hos svenske politi- og helsemyndigheter, har DN funnet ti saker hvor uttak av Genotropin er blitt undersøkt. I en rettssak fortalte en beryktet svensk kriminell at han brukte veksthormonet etter å ha fått ryggproblemer i en bilulykke.
Genotropin er ettertraktet og verdifullt på det illegale markedet. Men hvor mye er det egentlig verdt?
Politiet spurte Antidoping Norge om dette i forbindelse med apotekbedrageriet i Østfold. Dopingjegerne var usikre, og fortalte at prisen før var «svært høy». Så trodde de den hadde gått ned, men ikke alle deler den oppfatningen. I et rettsdokument fra samme sak, omtales et anslag på gateverdien som det dobbelte av den originale.
DN har snakket med flere som faktisk selger dopingmidler. De forteller at veksthormoner er noe av det mest ettertraktede som finnes. Og at ingenting er mer ettertraktet enn Genotropin i original emballasje fra autoriserte apoteker. Dopingselgerne mener gateverdien er minst fem-gangeren.
Dokumenter hos svenske helsemyndigheter, viser at også de anser veksthormonet som verdifullt. Genotropin omtales som et «dyrt läkemedel som är attraktivt i illegala kretsar».
Bakmannens kunder
DN har gått gjennom dommer og avhør i flere store norske dopingsaker. Der kommer det frem hvordan bakmennene setter opp dopingbutikker på et internettforum. Kommunikasjonen foregår på kryptert epost. Betaling kamufleres på ulikt vis, blant annet gjennom kryptovalutatransaksjoner.
Når politiet kommer på sporet av slike operasjoner, er de ute etter de som står bak og er på toppen av hierarkiet. Ikke sluttbrukerne. Men hvem er egentlig de som kjøper de forbudte dopingmidlene? Det er det noen som vet.
En bakmann åpner nå opp for første gang om kundene i hans nettverk og hvilke idrettsgrener de kommer fra.
– Mye sykkelidrett, mye fotball og en del kampsport, sier han.
Om en av fotballkundene, sier han følgende:
– Han ene vet jeg var førstedivisjonsspiller, men utover det sjekker jeg ikke så mye opp i det.
DN har vært i kontakt med dømte bakmenn fra store dopingsaker. De forteller om hvordan de har operert, men vil ikke stå frem med navn. En annen sentral skikkelse i den norske dopingmafiaen har startet et nytt liv. På telefon fra utlandet sier han:
– Flere fotballspillere har spurt meg om hva som er lurt å ta for ikke å bli avslørt.
Må ta blodprøver
På Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker sykehus i Oslo jobber noen av landets fremste eksperter på bruk av stoffer og medikamenter. Det er hit alle dopingprøver fra norsk idrett blir sendt.
– Prøvene kommer til oss i en forseglet bag. Alle prøver kommer til oss avidentifisert, vi vet ikke hvilke utøvere som har avgitt prøvene, forteller Yvette Dehnes.
Hun er lederen for laboratoriet, som i cirka 40 år har hatt ansvaret for dopinganalyse i idretten.
– Nesten all doping kan bli avslørt med urinprøver, sier Dehnes.
– Men ikke alle?
– Enkelte dopingmidler må du ha blodprøver for å påvise. Et av dem er veksthormon.
Så da er spørsmålet: Tar Antidoping Norge blodprøver av norske fotballspillere?
Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker sykehus i Oslo har avansert utstyr for å avsløre doping.
Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker sykehus i Oslo har avansert utstyr for å avsløre doping. Foto: Per Thrana
Lite blod
– Så vidt jeg er kjent med har våre spillere kun blitt testet med urinprøve, og ikke blodprøver, av Antidoping Norge
Det skriver Molde-lege Martin Engeland i en epost. DN har spurt de 32 klubbene i Eliteserien og Obos-ligaen om hva slags tester som er tatt av deres spillere siden 2018.
De 17 som har svart, sier det samme: Antidoping Norge har kun tatt urinprøver av deres spillere. Med andre ord ingen blodprøver.
Antidoping Norge opplyser at det fra 2018 til 2023 er tatt 34 blodprøver i norsk fotball. Men dopingjegerne tror ikke økt testing er løsningen.
– Nei, vi har liten tro på at økt antall blodprøver vil føre til flere saker. De nyeste globale tallene viser at veldig lite veksthormonbruk avsløres gjennom dopingtesting, sier toppsjef Anders Solheim.
Han trekker frem dopingstatistikk fra 2022, som viser at kun fem av over 21.000 veksthormonprøver var positive. Og at samtlige 2956 blodprøver i internasjonal fotball ga negativt utslag.
– For å kunne målrette testene for å avsløre bruk av veksthormon er det viktig med svært god etterretningsinformasjon, sier Solheim.
«Nordmenn er naive»
Hvordan unngår en doper å bli tatt? Dopingcoachen peker på et nøkkelord:
– Timing.
Vi er tilbake på kafeen i Oslo. Han forteller at de som doper seg er bevisst på hva slags medikamenter de tar. De lærer seg hvor fort de forbudte stoffene forsvinner fra kroppen. Alt for å sørge for at det ikke slår ut på dopingtestene.
– Alt handler om å være strategisk. Legge en smart plan.
Coachen utdyper: Skal man lure systemet, doper man seg ikke for tett opp til en kamp.
– Har du litt peiling, slipper du lett unna, sier han.
Det er mer penger i fotball enn i noen annen idrett. Kampene kommer hyppigere enn noen gang og slitasjen på spillerne er stor. En skade på lagets stjerne kan være svært kostbar.
– Hvis en nøkkelspiller er skadet, gjelder det å få ham tilbake på banen så fort som mulig. Likevel tror folk at det ikke lønner seg med doping i fotball, sier coachen.
Han rister på hodet.
– Nordmenn er naive.
«Kun i kamp»
Intility Arena, høsten 2024.
Bare syv av Vålerengas a-lagsspillere er ute på kunstgresset denne mandagen. Dagen før vant de en bortekamp, og nå driver de med restitusjonsøvelser. Det regner lett, og trenerne sitter på benken inne i et skur og ser på. Snart får de besøk av sportslig leder Joacim Jonsson.
– Vi har ikke hatt noen dopingtester i år. Ikke en eneste en, så vidt jeg vet, sier Jonsson.
– Vi ble testet i fjor, men tror det bare var i bortekamp.
Joacim Jonsson har lang fartstid i norsk fotball. Senest i Vålerenga, som i år rykket opp til Eliteserien.
Joacim Jonsson har lang fartstid i norsk fotball. Senest i Vålerenga, som i år rykket opp til Eliteserien. Foto: Knut Gjernes
DN forklarer at avisen jobber med en artikkel om doping i fotball.
– Doping er jo aldri tema i fotball. I garderoben og i kantinen snakker vi om alt mellom himmel og jord, men aldri om doping.
Jonsson er litt overrasket over at det ikke er mer testing, siden fotball er en sport der det kan være mye å tjene på å dope seg.
– Det er jo en sport med små marginer. Det skal så lite til for å bli litt bedre.
– Har Vålerenga-spillerne noen gang blitt oppsøkt av Antidoping Norge på trening?
– Nei.
– Under sesongoppkjøring?
– Nei. Kun i kamp.
«Synd for norsk fotball»
Opplevelsen er ikke unik. DN har vært i kontakt med en rekke klubber i Eliteserien og Obos-ligaen, som forteller at testing nesten kun skjer på kamp.
Fasiten fra Antidoping Norge viser at «ca. 18 prosent» av prøver i fotball er innhentet utenfor konkurranse mellom 2018 og 2023. Mindre enn en av fem.
– Det er viktig å ta i betraktning at en del stoffer på dopinglisten kun er forbudt i konkurranse, sier Antidoping Norge-sjef Anders Solheim.
Fakta:Testprogrammet
Over halvparten av ressursene brukes til testing og oppfølging av dopingkontroller. Målet med testingen er å avdekke og avskrekke dopingbruk.
Antidoping Norge har endret teststrategi de senere årene. Etterretning og tips har blitt mye viktigere.
Den nye teststrategien har ført til en kraftig økning i antall dopingsaker.
Kilde: Antidoping Norge
Stiftelsen reagerer kraftig på dopingcoachens virksomhet og det han sier.
– Vedkommende setter spillernes helse og kontrakt, samt klubbenes økonomi i fare. Det er synd for norsk fotball og oss alle som er glad i idretten, sier Solheim.
– Når det gjelder uttalelsene, så vet vi at for å avdekke doping, så er hvem som testes når, og for hva, helt vesentlig. Legemidler og dopingmidlers halveringstid kan variere mellom stoffgrupper, inntaksmetode og fra person til person, så det er en risiko å gamble med dette. Slikt sett bringer ikke denne personen noe nytt til torgs.
Doping blir sjelden avslørt i norsk toppfotball. Men det finnes en ukjent sak, som aldri før er omtalt. I hovedrollen var en trener i Eliteserien.
Fotballtreneren
En maidag i 2012 ringte en politietterforsker til fotballklubben Hønefoss. Han skulle ha tak i en mann i klubbens trenerapparat.
Senere samme dag ble mannen pågrepet hjemme i leiligheten i Oslo. Fotballtreneren hadde operert med flere forskjellige kodenavn og en postboksadresse der han hadde brukt det fiktive firmanavnet «Team Sport». Til politiet forklarte han seg om kjøp og bruk av steroider og veksthormoner. Og hvordan han kom i gjeld til selgeren og deretter satte opp postboksen for mottak og videresending.
Den sommeren informerte Hønefoss om at treneren sluttet av «personlige årsaker». Ingenting ble sagt om at han var siktet for dopingkriminalitet.
Retten fant at eks-treneren medvirket til å omsette dopingmidler som tilsvarte 20,5 års sammenhengende bruk. Mannen fikk samfunnsstraff, på grunn av tilståelsen og at saken hadde ligget lenge. I utgangspunktet mente domstolen at straffen burde være ti måneders fengsel.
Antidoping Norge vil ikke uttale seg om denne konkrete saken. Mannens advokat skriver i en epost:
– Min klient la alle kortene på bordet og samarbeidet med politiet om å opplyse saken. Han har tatt konsekvensene, gjennomført samfunnsstraffen han ble idømt og gått videre i livet. Hendelsen ligger 12 år tilbake i tid og han ønsker ikke å kommentere den nærmere nå.
Treneren ble tatt i politiets store dopingetterforskning Operasjon Gilde. Bildet viser et beslag fra komplekset som ikke er knyttet til ham.
Treneren ble tatt i politiets store dopingetterforskning Operasjon Gilde. Bildet viser et beslag fra komplekset som ikke er knyttet til ham. Foto: Politiet
Sjokket i Hønefoss
Hovedtreneren i Hønefoss var Leif Gunnar Smerud. Han er ingen hvem som helst i norsk fotball. Senere har Smerud vært mangeårig trener for det norske U21-landslaget, i tillegg til å ha vikariert som trener for a-landslaget for både kvinner og menn.
– Min første reaksjon var sjokk – det hele kom som lyn fra klar himmel en maidag midt i en travel periode, sier han.
Hønefoss kastet seg rundt og foretok på eget initiativ dopingtester av alle spillerne sine. Det bekrefter han som var daglig leder den gangen.
Smerud forteller videre:
– Etter hvert kom også skuffelse. Fotball bygger på verdier som fellesskap og rettferdig konkurranse, og når slike saker oppstår, føles det som et svik mot alt jeg står for. Jeg forsto raskt at dette var en alvorlig og kompleks sak som krevde umiddelbare og tydelige tiltak. Vi tok saken på største alvor.
Smerud kom hjem til treneren rundt midnatt, samme dag som han ble pågrepet. I rettsboken fra Oslo tingrett, står det at han kom for å konfrontere mannen.
– Doping er en destruktiv snarvei som går imot alt jeg prøver å lære spillerne mine, sier Leif Gunnar Smerud
Leif Gunnar Smerud har en lang fotball-cv. Her fra en trening med kvinnelandslaget.
Leif Gunnar Smerud har en lang fotball-cv. Her fra en trening med kvinnelandslaget. Foto: Terje Pedersen/NTB
Fotballfamilien
Stemningen var høy rundt matfatet i tredje etasje på Ullevaal stadion. Det var høsten 2024 og det norske herrelandslaget skulle spille mot Østerrike. Mens spillerne varmet opp på gressteppet nedenfor, sto kjærester, agenter, pamper, sponsorer og avdankede landslagsstjerner og forsynte seg av gratis miniburgere og forfriskninger i VIP-området på den norske fotballens nasjonalarena.
Før kampen ble doping plutselig et tema under pressekonferansen. Det viste seg at Antidoping Norge hadde innkalt den gamle toppscoreren Jørgen Juve til dopingtest, men det lot seg ikke gjennomføre.
Jørgen Juve døde i 1983.